Nei, vi er ikke et museum
Tremesteren gikk dårlig. Avfyrt av over et dusin våpen stasjonert på stranden, eksploderte den danske "Christian VIII". den 5. april 1849 og drepte hundrevis av mennesker. Den allierte fregatten «Gefion» klarte seg noe bedre. Dårlig slått ble den et bytte for tyskerne i denne episoden av Schleswig-Holstein-krigen (1848 til 1851) kjent som "Slaget ved Eckernförde". Galionsfiguren pryder fortsatt rådhuset i Eckernförde i dag, og byens Gefion-fontene er til og med oppkalt etter den begivenheten. I spa-hagene til Eckernförde kan du også beundre ankeret til det tidligere danske krigsskipet.
Du kan også beundre ulike kanonkuler, pistoler, offisersabler og en stafettpinnen kunstferdig knyttet fra sjømannsknuter. Imidlertid har disse gjenstandene en tendens til å være skjult på en hylle eller hengende over sofaen i stuen. De er en del av "Ingo Jaich-samlingen", som dessverre ikke kan finnes offentlig. Dessverre må man si det, for det grunnleggeren av «im-jaich»-selskapet har samlet over nesten 40 år med lidenskap for å samle fortjener sitt eget museum.
Bøkene, maleriene eller nautiske instrumenter, alle sjømannskistene, fiskeredskapene eller de maritime montrene er alt for gode for en skjult tilværelse. Spaserstokken med kompass og utskåret nakenfigur; en annen pinne som også inneholder et sverd og en kikkert; montren, hvis vann er laget av gummi og som lar et skip krenge med sveiv – noe slikt hører hjemme i offentligheten og beundres av alle.
Spesielt navigasjonslæreboka fra 1824 der en viss Johann Schult oppsummerer sine kunnskaper om nautisk vitenskap – med leselig håndskrift, med fargerike håndtegninger og like tung og stor som en moderne coffee table-bok. Omslaget til dette unike stykket alene er verdt å se på alle måter: På forsiden suser en dansk to-dekker gjennom tung sjø, mens all slags navigasjonsutstyr rammer inn riggingen.
